Kreft er en fellesbetegnelse for forskjellige sykdommer som innebærer at normale celler mister sin evne til vekst og avgrensning. Det innebærer at cellene på en ukontrollert måte deler seg og danner en tumor. Celler fra den opprinnelige tumoren kan løsne og spres i kroppen og danne såkalte dattertumorer (metastaser).

Godartet tumor
Tumoren kalles benign og trenger i seg selv ikke være farlig. Det avhenger av hvor stor celleforandringen er, og hvor mye cellene har blitt forandret. Hvis de forandrede cellene er godt avgrenset og ikke kan spre seg til tilstøtende vev eller kan spre seg til andre organer, er tumoren god.

Ondartet tumor
Hvis tumoren har begynt å spre seg fra sin avgrensning i kroppen via lymfekar og blod og danner nye tumorer som man kaller dattertumorer (metastaser), så er tumoren ondartet, malign. Cellene vokser uten kontroll og har evnen til å utvikle egne blodkar som forsørger tumoren med blod, og cellene kan ikke dø selv slik de normalt gjør etter en stund.

Behandlingsmuligheter:

Operasjon
Man fjerner tumoren kirurgisk.

Cytostatika
Cellegifter brukes til å bremse tumorens vekst og hemme celledelingen, men også friske celler kan påvirkes, noe som kan gi besvær med bivirkninger.

Strålebehandling
Man stråler med forskjellige metoder direkte mot tumoren, bivirkningene er at også friskt omkringliggende vev kan skades.

Hormonterapi
Med hormonbehandling kan man påvirke forskjellige symptomer fra kreften og også i mange tilfeller kontrollere den.

Immunterapi
Aktivering av kroppens eget immunforsvar.

Målrettede legemidler
Rettede legemidler kan blokkere signalveiene i kreftcellene.

Hva er kreft i blodet?

Blodet inneholder flere forskjellige typer celler som hver og én har sin egen rolle å spille. Røde blodlegemer (erytrocytter) transporterer syre til de forskjellige delene av kroppen og organene; blodplater (trombocytter) er viktige for blodets koagulering. De hvite blodlegemene (granulocytter og lymfocytter) er ansvarlige for kroppens eget forsvarssystem.

Alle blodlegemer – hvite og røde blodlegemer og blodplater – stammer fra en felles kilde i beinmargen, den hematopoetiske (bloddannende) stamcellen. Prosessen for bloddannelsen kalles hematopoesen. De første cellene som utvikles fra stamceller, kalles myeloide og lymfatiske stamceller som deretter utvikles til de forskjellige blodcellene for så å slippes ut i blodomløpet.

Blodlegemer, akkurat som andre celler i kroppen, kan mutere, noe som innebærer forandringer i cellenes genetiske materiale i et stadium av deres utvikling, noe som fører til kreft. Rudolf Virchow myntet begrepet “leukemi” for kreft i blodet. Ordet kommer fra gresk og betyr “hvitt blod”, siden et betydelig økt antall hvite blodlegemer ofte finnes i blodet hos pasienter med blodkreft.

Sykdommen deles inn i akutt og kronisk leukemi der den kroniske formen er vanligere hos eldre personer, mens den akutte formen kan ramme også svært unge personer. Man skiller også lymfatisk leukemi fra myeloisk leukemi avhengig av hvilken av de forskjellige celletypene som er rammet. Man stiller diagnosen via blodprøver og ryggmargundersøkelse.

Behandlingsmuligheter:

Cytostatika
Cellegifter brukes for å bremse og fjerne de syke cellenes vekst, men også friske celler kan påvirkes, noe som kan gi besvær med bivirkninger.

Stamcelletransplantasjon
Stamcelletransplantasjon kan brukes i visse tilfeller, noe som innebærer at man tilfører friske stamceller fra en donor, såkalt allogen transplantasjon eller fra pasienten selv, autolog transplantasjon. Stamcellene tas fra pasienten når sykdommen er i en rolig fase.

Ved kronisk myeloisk leukemi er ofte tablettbehandling med såkalte tyrosinkinasehemmere det vanligste alternativet, men også behandling med cytostatika forekommer.

Målrettede legemiddel
Rettet legemidler som blokkerer signalveiene i kreftcellene, kan brukes.