Psoriasis resulterer vanligvis i fortykkelser og røde flekker på huden som er dekket av døde hudceller. Disse avskallende flekkene kalles plakk eller lesjoner og kan oppstå på hele kroppen. I disse lesjonene dannes nye hudceller raskere enn normalt. Psoriasis vulgaris kalles også plakk-psoriasis og rammer opp til 85 % av alle psoriasis-pasienter. Andre typer av psoriasis rammer hudfolden eller viser seg som et stort antall flekker eller kviser.

Psoriasis er en kronisk hudsykdom som rammer omtrent 2–3 % av verdens befolkning, jevnt fordelt på kvinner og menn. Sykdomsdebuten av psoriasis kan skje i alle aldre, men rammer vanligvis mennesker i alderen 15–25 år eller over 40.

Psoriasis er ikke smittsomt og kan derfor ikke overføres fra en person til en annen. Psoriasis er en autoimmun sykdom og involverer en viss type av hvite blodlegemer som kalles T-lymfocytter eller T-celler. Disse T-cellene er grunnleggende for beskyttelsen mot infeksjoner og for helbredelsesprosessen, men ved psoriasis blir disse cellene overstimulert, noe som resulterer i inflammasjon og en uvanlig produksjon av nye hudceller. Vanligvis erstatter hudceller seg selv hver 21.–28. dag, men ved plakk-psoriasis skjer dette i stedet hver fjerde til sjuende dag. Dermed tykner huden og begynner å avskalle.

Det finnes ingen spesifikk kjent faktor som forårsaker psoriasis, men visse gener antas å være koblet til sykdommen. Det har vist seg at omtrent 30 % av psoriasispasientene har en slektning i “første ledd” (f.eks. en forelder) som også har sykdommen. Dessuten er sykdomsdebuten assosiert med en rekke risikofaktorer som emosjonelt stress, visse legemidler (litium mot depresjon, betablokkere for blodtrykkregulering, legemidler mot malaria, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler samt opphør av orale steroider), infeksjoner, hudskader, forstyrrelse av stoffskiftet så som diabetes eller hormonelle forandringer (graviditet, pubertet).

Psoriasis diagnostiseres vanligvis gjennom en omhyggelig undersøkelse av huden, iblant i kombinasjon med en hudbiopsi for å bekrefte resultatene. Det forekommer oftest på albuer, knær, hårbunnen, nedre delen av ryggen samt på håndflater eller fotsåler. Dessuten kan finger- og tånegler iblant endre sitt utseende (psoriatisk negledystrofi). Dette kan være ytterligere et bevis for dermatologen. Du kommer trolig til å få spørsmål om eventuelle slektninger med psoriasis. Dermatologen kommer til slutt til å sette i verk en egnet behandling for deg, for å minimere hudlesjoner og kløe. Den medisinske behandlingen kan inkludere kremer og salver, balneoterapi, UV-lys og legemiddel.

Pasienter med psoriasis har en økt risiko for å utvikle leddinflammasjon (psoriasis artritt). Hvis du kjenner stivhet, smerte eller hevelse i leddene, må du ikke nøle med å kontakte lege umiddelbart.