Urinblærekreft
Les mer om blærekreft på blaerekreftinfo.no
Urotelial kreft kan utvikles i hele urinveiene fra nyrebekken til urinrør. Urinblærekreft er den vanligst eventuelle uroteliale tumoren.
Utbredelse og overlevelse
I 2016 fikk 1759 mennesker blærekreft, henholdsvis 1271 menn og 488 kvinner. Tallene er hentet fra Kreftregisteret. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn, etter prostata-, lunge-, og tykktarmskreft.
Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner. Dette antas å ha sammenheng med røykevaner. Sykdommen forekommer sjelden før
50-årsalderen og er mest vanlig i 60-80-årsalderen.
Blærekreft har en sterk tendens til å komme tilbake. Det gjør at man må inn i krevende oppfølgingsprogrammer. Mange følges med jevnlige cystoskopi-undersøkelser livet ut. Det er relativt god prognose for de som har denne sykdommen.
Ved diagnose er 70–75 prosent ikke-muskelinvasive krefttyper (stadium Ta, T1 eller Tis) og 25–30 prosent muskelinvasive tumorer (stadium T2–T4).
Årsak
Tobakksrøyking er den vanligste risikofaktoren for utvikling av urinblærekreft, og derfor er det mulig å forhindre utvikling av blærekreft gjennom tobakkspreventiv innsats. Ved røykestopp minsker risikoen for urinblærekreft med mer enn 30 prosent hos både menn og kvinner allerede etter ett til fire år.
Innenfor visse yrkesgrupper finnes en økt risiko for urotelial kreft. Eksponering for aromatiske aminer (f.eks. beta-naftylamin, 4-aminobifenyl og benzidin) medfører en økt risiko. Disse stoffene finnes blant annet i visse fargestoffer og kan forekomme innenfor kjemisk industri samt innenfor bearbeiding av gummi, tekstiler og lær. Likeså kan eksponering for forbrenningsgasser medføre en økt risiko.
Arvelighet for blærekreft er ikke sikkert dokumentert.
Vanlige symptomer
Blod i urinen er det vanligste symptomet ved kreft i urinveiene, og man bør da oppsøke lege for utredning.
Behandling
Når en lege (urolog) fastslår diagnosen, blir egnet behandling bestemt. Behandlingen er i de fleste tilfeller instillasjonsbehandling med kjemoterapi eller immunmodulerende behandling som gis ifølge skjema. Når du har avsluttet behandlingen, kommer legen til å kalle deg inn til regelmessige kontroller. De inkluderer urinkontroller og cystoskopier for å se at alt ser bra ut. Legen kommer til å diskutere med deg hvor ofte det er nødvendig. Hvis du selv har spørsmål, kan du kontakte sykepleier eller lege.
Kilde: www.kreftforeningen.no